Mustachens historie
Å la skjegg og mustasje gro heter POGONOTROPHY. Dette bør vi vite. Dette har hatt en turbulent historie, og vi skal kort ta for oss historien.
Grekerne
Mennesker opp gjennom historien har lagt vekt på og forstått viktigheten av å ta seg godt ut for andre ved å ordne på og stelle skjeggveksten. For å gå kort inn på kjent historie kan vi begynne med grekerne. Til min glede har vi lest oss frem til at grekerne hatet glattbarberte menn, og de ble svært sjokkert da Aleksander Den Store barberte av seg alt skjegget. Jeg liker grekere fra den tiden og også nå.
Romerne
Romerne derimot, og særlig de med høy samfunstatus, skulle være glattbarberte. Faktisk så de på skjegg som tegn på at personen var barbar, slave eller filosof. Filosofene på den tiden nektet å barbere seg, beundringsverdig nok.
Middelalderen
I middelalderen og opp mot vår tid har det vært varierende moter vedr både hår og ansiktshår. Til forskjell fra tidligere tider med skjegg og mustasjemoter, lar vel menn i dag skjegg og mustasjer gro mer for selveksponering. Tidligere i forskjellige regimer og kulturer hadde menn som hadde posisjoner eller var berømte, et mandat til å la skjegget gro i egenskap av sin stilling, og fikk ut fra stillingen et visuelt uttrykk eksponert.
Berømtheter
Ville vi ha husket like godt historiske personer uten deres utseende med skjegg eller mustasje? Absolutt ikke. Ville vi ha husket Attilla uten hans store mustasje, og hva med keiser Wilhelm I og 11, som uoffisielt faktisk har fått en genre mustasj oppkalt etter seg den såkalte «Keisermustasjen». Hva ville Mohndas Ghandi vært visuelt uten sin mustasje. Til og 
med Ludvig XIV, som hadde en voldsom parykk, hadde en ekte kledelig liten mustasje. For å gi dere assosiasjoner videre nevner vi berømte og viktige personer for vår historie som Emilio Zapata, Georges Clemanceau, Albert Schweitzer, Albert Einstein, Otto von Hapsburg, Kemal Atatyrk, Friedrich Nietztche, Th. Roosevelt, Salvador Dali, Maxim Gorkij, Douglas Fairbanks og Clark Gable. Når vi hører disse navnene så danner vi oss først et bilde om hvordan de så ut og husker da, i hvert fall i mitt tilfelle, mustasjene deres først og fremst. Husk det at de opplistede her hadde bare mustasjer og ikke skjegg, ref, vår klubb.
Vi har jo også personer med mustasj som har satt sitt preg på historien negativt med sine mustasjer, f.eks. Hitler og Stalin, men ikke som hadde de mustasjen som sitt visuelle særpreg. Fra det ville vesten husker vi Wyatt Earp og Doc. Holiday som var svært uryddige i sitt leve sett, men som begge, i hverftall på autentiske fotos hadde velstelte store mustasjer.
Vi kan tenke oss her i Norge, hvordan ville vi ha husket Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Kong Haakon VII m.flere uten sin ansiktspryd. Svaret gir seg selv, de ville ha gitt et langt blekere inntrykk av sin autoritet og personlighet uten det.
Listen over de som kunne ha vært nevnt her er lang, men vi avstår fra å nevne flere. De navnene som her er listet opp er et forsøk på å vise mangfoldet i yrke, samfunnsklassen, tro innstilling o.s.v. historisk sett.
